Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har som oppgave å være en langsiktig og god eier i Sparebanken Sør, og gjennom å forvalte sitt eierskap klokt bidra til videreføring av sparebanktradisjonene på Agder og i Telemark. I følge stiftelsens vedtekter skal stiftelsen også ha en eierandel i Sparebanken Sør som utgjør minst 25 % av bankens til en hver tid utstedte eierandelskapital.
Midler som ikke er plassert som eierandelskapital i Sparebanken Sør skal plasseres på en hensiktsmessig måte ut i fra hensyn til sikkerhet, risikospredning og likviditet, samt med sikte på en markedsmessig avkastning på kapitalen. Styret i stiftelsen har ansvaret for å gjennomføre forvaltningen innenfor de rammene som etableres av generalforsamlingen i et eget forvaltningsreglement.
Målsettingen med stiftelsens forvaltning er å sikre at kapitalen til enhver tid er tilstrekkelig stor til å opprettholde eierandelen på minimum 25% av egenkapitalbevis i Sparebanken Sør. I tillegg er det et mål å øke totalverdien på stiftelsens aktiva.
Enhver investeringsstrategi innebærer risiko, som følge av usikkerheten knyttet til å anslå fremtidig avkastning på ulike investeringsaktiva. I kapitalmarkedene er det over tid en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Det medfører at desto høyere avkastning som ønskes, jo høyere risiko må også aksepteres. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har over 50% av sine investeringsmidler plassert i aksjer og gjør aktiv bruk av ulike diversifiseringsstrategier.
Forvaltningsreglementet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør sier at investeringsporteføljen kan inneholde likvide instrumenter innenfor følgende aktivaklasser:
Stiftelsen investerer ikke i eiendom, hegdefond eller private equity. Dette skyldes ønsket om transparens samt ønske om en likvid portefølje.
Stiftelsen investerer normalt i indeksfond.
Stiftelsen vil normalt ikke investere i andre norske sparebanker da stiftelsen ved å være stor eier i Sparebanken Sør allerede er høyt eksponert i egenkapitalbevismarkedet.
Investeringer i internasjonale obligasjoner vil normalt være valutasikret, mens investeringer i internasjonale aksjer vil normalt ikke bli valutasikret. Ved ikke å valutasikre internasjonale aksjer oppnår Stiftelsen ytterligere å diversifisere sin investeringsportefølje.